Assosiasjon, miljøsignaler og forventet belønning

Zorro og jeg har hatt en pause fra LP-treningen. Vi har dog vært aktive på andre måter, les turer i skog og mark, sykkelturer, trent spor og feltsøk.

I går kom "ånden over oss" og vi tok en økt med LP-trening igjen. Jeg hadde på forhånd bestemt å trene fri ved fot, dekk fra holdt, innkalling fra sitt og fremadsending i rute.

Jeg har alltid hatt bestemte ritualer før forskjellige treningsøkter(les LP-trening, spor, feltsøk, rundering) for å prøve å regulere og få Zorro i rett stressnivå for å yte maksimalt. Samt på enkelest mulig måte "fortelle" Zorro på forhånd hva vi skal trene nå.

Så igår var det fram med "lydighetsbåndet", ut på appellbanen og så sette igang. Zorro var på hugget med en gang og det var en fryd å se han i aksjon og trene igjen. Skulle ikke tro vi hadde hatt noen pause i treningen for øvelsene "satt som et skudd".

Det som slo meg var at tidligere positive treninger gir veldig god innlæringseffekt, øvelsene sitter bra selv etter lang pause. Videre ser en Zorro`s assosiasjon med våre tidligere treninger og forventning om belønning så utrolig godt.

I en slik setting og etter at en har hatt pause i treningen, trenger heller ikke belønningskvaliteten å være så bra. Det ser ut som Zorro synes det er belønning i seg selv å få utføre ut øvelsene og være i aktivitet. Akkurat som at han tenker "nå skal jeg virkelig vise hvor flink jeg er".

Han tenker jo sikkert ikke slik og det vil vel alltid være slik at forventning om belønning er det som opprettholder atferdene. Men en kan jo alltid diskutere hva som er belønning for hunden, kan det være en tilfredsstillelse å bare få være i aktivitet og trene?

Ja, ja, det var i allefall moro og med litt mere trening nå framover, kan det hende vi melder oss på flere lydighetsprøver:))

PS! Jeg hadde ingen kamera med meg denne gangen, men jeg poster et tidligere opptak som viser hvordan Zorro reagerer på rituale og miljøsignaler og inntar "full oppmerksomhet til far"-atferden:)